Ferie. I Kroatia. Og det på selveste sykepleierdagen. I Norge har sykepleierne kanskje andre utfordringer enn feks i Kroatia.
Denne artikkelen oppsummerer fortid, framtid og utfordringer som har vært og som kommer for sykepleierne i Kroatia. De har ingen måte å tallfeste behovet for sykepleiere på, ifølge artikkelen. Ikke slik som i Norge, hvor vi vet at det kommer til å mangle mange.
De har et annerledes utdanningssystem. De er med sin utdanning forhindret fra å bidra med viktig forskning, for det er ikke mulig å ta en master i sykepleie.
Hvert land har sine utfordringer når det gjelder sykepleie. Et møte med engelske sykepleiere for noen år siden lærte meg at en del av deres utfordringer var at de MÅTTE jobbe heltid. I Norge er det annerledes, selv om arbeidsmiljøloven gir oss adgang til å redusere vår hele, faste stilling ved behov.
Jeg er glad for å kunne feire den internasjonale sykepleierdagen i dag. På bursdagen til Florence Nightingale. Mitt første møte ned henne, var på sykepleien. I hennes «notes on nursing», skrev hun om brannfare i krinolinen. Jeg husker at jeg syntes hun var håpløst utdatert.
Siden har jeg meldt meg på konkurransen om hvem som elsker henne mest, som en sykepleier skriver i Bergensavisen.
For, what’s not to love? For noen år siden leste jeg en biografi om henne, som virkelig gjorde inntrykk. Åsa Moberg har skrevet boken «Hon var ingen Florence Nightingale».
Advarselen mot brannfare i krinolinen er utdatert – men man kan jo se på det som en tidlig tilnærming til HMS.
Åsa Moberg innleder slik i boken sin;
«Det finns många föreställningar om Florence Nightingale och alla utgår de från att hon var en ängel i människogestalt som offrade sig helt för andra. Hon har kommit att representera manssamhällets dröm om hur en kvinna som agerar utanför hemmets slutna sfär borde uppträda – tyst, blygsam, diskret, och absolut ointresserad av pengar. Man har gjort om henne efter sina egna behov, något som ofta blivit starka kvinnors öde historien igenom.»
Sykepleiere er ikke engler i hvitt. Iallefall liker vi ikke å bli oppfattet slik, selv om noen pasienter kan oppleve en lettelse, når vi løser opp i smerte eller frustrasjon over sykdom, og er den som kommer til innsettelse når alt håp er ute.
Florence Nightingale var altså ingen Florence Nightingale. Hun trosset sterke sosiale konvensjoner for å følge et kall. Kalles tid er nok over, men vi bør likevel merke oss hva hun brukte for å nå sine mål. For som Åsa Moberg sier:
Florence Nightingale var motsatsen till det som myten har förvandlat henne till: hon var extremt välartikulerad, en stridbar samhällsdebattör med glödande intresse för ekonomi och hon hade en knivskarp formuleringsförmåga. För henne blev statistiken ett vapen i den revolution som hennes nytänkande inom vården innebar. Hon stred för ljus, frisk luft, god och nyttig mat och skönhet i sjukvården – och för goda löner till sjuksköterskorna!
Florence Nightingale skjønte at fryktkultur ikke førte noe sted hen, selv om hun nok var en svært myndig dame;
«So very little can be done, under the influence of fear»
Hun skjønte hvilke komponenter som skulle til for å drive prosesser fremover:
«Det arbeidet som duger, er det som blir utført av dyktige hender, ledet av en klar hjerne og inspirert av et kjærlig hjerte»
Så, på den hundreognittiniende bursdagen til Florence Nightingale, synes jeg Liv Bjørnhaug Johansen formulerer seg godt;
Det finnes et bilde av Nightingale som en from og tålmodig dame. The lady with the lamp som lister seg fra pasient til pasient, drevet av barmhjertighet og nestekjærlighet. Det er pasientenes opplevelse av henne. Men det mennesket som springer ut av sidene i boka hennes er skarpt, utålmodig og høylytt som et trommekorps.
Skarp, utålmodig, høylytt. Ingen gode kvaliteter «bedside». Men som pasientens advokat, viser Florence Nightingale oss vei med disse grunnholdningene. Det setter mot i meg, og derfor stiller jeg meg noen gang dette spørsmålet; what would Flo do…?
…og med det, gratulerer jeg alle mine kolleger med dagen i dag!
SILJE SJUKEPLEIAR 