Har eigentleg ikkje skjønt så mykje av den der challengeaccepted-greia som florerer. Har ikkje blitt utfordra, og har furta litt over å ikkje være i det gode selskap, for ingen har utfordra meg til å poste eit slikt svart/kvitt bilete av meg sjølv.
Her i denne kronikken settes vel sjølfieskapet på plass, og eg oppfordrer dei som allereie har posta, til å kanskje bytte ut hashtaggen, slik som Linn Rosenberg oppfordrer til.
For dykk som vil ha kortversjonen, så henspiller kampanjen #womensupportingwomen eigentleg på drapet på Pinar Gültekin i Tyrkia, som er et land med store utfordringer når det gjelder vold i nære relasjoner. I 2019 ble 473 kvinner drept av sine partnere i Tyrkia, og i tyrkiske medier blir svarthvittbilder av drapsofrene trykka.
Så har me gløymd Pinar Gültekin underveis i sosiale medier, og kvinner som støtter hverandre blir dermed innhaldslaust og ganske hult.
Dette er absolutt ingen moralsk pekefinger fra meg til de som har delt uten å være klar over skjebnen til Pinar Gültekin.
Eg trur det er en egen plass i helvete for kvinner som ikkje støtter andre kvinner, (ref. Madeleine Albright sitt glimrande sitat), så det skal vi sjølvsagt fortsette med.
Men ikkje gløym Pinar Gültekin!
