Tydelige, modige, stolte vestlendingar!

I dag er det 1. mars, og det betyr at vi er inne i den månaden kor fylkesmøtet til Norsk Sykepleierforbund Vestland arrangeres. Eg har lenge tenkt at dette er veldig lenge til, men det nærmer seg med stormskritt. Og eg trur det blir et veldig spanande val,  for no skal vi være Vestland, og NSF skal følgje dei nye fylkesgrensane.

Som tidlegare tilsett i NSF Hordaland, veit eg litt om Sogn og Fjordane sin del av organisasjonen. Eg har hatt gleda av å jobbe saman med fantastiske folk fra den delen av fylket vårt, og har treft mange medlemmar og, når eg underviste nye tillitsvalde i region vest. Difor gler eg meg på mange vis til å bli med i NSF Vestland. Eg synes det er utroleg spanande det som ligg framfor oss.

Og sjølvsagt er det alltid spanande når ein stiller til val. For etterkvart, har du kanskje skjønt at det er difor eg sitt å skriv på denne teksten ein søndags formiddag. I disse dagar er det ein nominasjonskommite som skal handsame mange gode forslag til kven som skal få lov til å påvirke i nye NSF Vestland. Heldigvis manglar det ikkje på folk som har lyst til å vere med vidare, eller på nye folk som har lyst til å påvirke sjukepleiarane i NSF Vestland sine kår.

Eg er ein av dei som har vorte foreslått til å vere med i det nye fylkesstyret. Eg har levert mi villighetserklæring, og der er et av punkta ein vert bedt om å sei noko om spørsmålet «kva brenn du for». Eg har lyst til å dele denne teksten her. Er du ein av dei som les denne, som skal være delegat til fylkesmøtet, oppmodar eg deg til å spyrje om du lurar på noko. Det gjeld sjølvsagt og om du ikkje er tillitsvald eller delegat. Og som i ein kvar valkamp, er spørsmålet frå meg til deg; kva er viktig for deg? Eg har altså prøvd å oppsummere kva eg brenn for. Det er heilt sikkert meir på den lista!

Om eg får tillit som medlem i det nye fylkesstyret, vil eg vere ein tillitsvald for alle nær 15 000 sjukepleiare i NSF Vestland, ikkje berre «mitt» tariffområde.

Her er teksten eg sendte til nominasjonskommiteen;

Siden jeg ble sykepleierstudent for mange år siden, har NSF vært en viktig del av yrkesidentiteten min. Etter hvert
som jeg har gått fra «novise til ekspert» som sykepleier – har NSF vært med hele veien. Først som medlem, så som
plasstillitsvalgt og HTV, siden som ansatt på fylkeskontoret i Hordaland. Den politiske delen av NSF har ligget mitt
hjerte nærmest lenge. Jeg brenner for at vi skal ha mer å si i samfunnsdebatten, og jeg brenner for at faget skal i
front, som den nye forbundsledelsen sier så fint.
Jeg brenner for kvinnehelse. Å være HTV på KK var en fantastisk mulighet til å sette fokus på kvinnehelse, og for å
sette fokus på de prioriteringer som regjeringen gjør når det gjelder sykehuspolitikk, for eksempel.
Jeg brenner for utdanningspolitikken. Som tidligere rådgiver på tariffområde stat, har jeg sett hvordan sykepleie blir
prioritert sammenlignet med andre utdanninger – og hvor viktig sykepleielæreres arbeidsvilkår er for høgskolene og
universitetene skal klare å levere nok sykepleiere til å fylle samfunnsoppdraget, og til å motvirke sykepleiermangelen.

Jeg brenner for arbeidstidsspørsmål, og god arbeidstidspolitikk, og for at den planlagte bemanningen også skal være
den faktiske. Og her har jeg stor tro på NSF, etter å ha bidratt med opplæringen til våre tillitsvalgte. Som medlem av
fylkesstyret, vil jeg ta på det største alvor, hva våre tillitsvalgte trenger for å stå i de stormene som kan komme, og for
at tillitsvalgte i alle tariffområder får den best tilpassede opplæring og oppfølging de trenger, om de jobber i spekter,
ks,virke, stat, KA eller hva vi måtte få i framtiden.
Nå som jeg er avdelingsleder – eller som seg sier – avdelingssjukepLEIAR, brenner jeg for at jeg skal få ressurser til
å lede den faglig beste tjenesten. Jeg tror faget i front er en ny linje fra forbundsledelsen, som kan hjelpe oss med
bidra til å oppnå NSF sn politikk. Og jeg tror språk er makt. Hvorfor skal det hete einingsleiar, og ikke Sjefssykepleier?
Hvorfor skal det hete avdelingsleiar, og ikkje avdelingssjukepleiar? På arbeidskontrakten min står det avdelingsleiar –
men på navneskiltet og dørskiltet mitt står det avdelingssjukepleiar. Og nåla tar jeg på meg hver dag. Det er min lille
«sivile ulydighet» i det daglige. Jeg kunne ikke ledet min avdeling uten å være sykepleier, og det må vi fronte, i en tid
der flere sykepleietjenester blir ledet av ikkesykepleiere.
På landsmøtet 2019, ble det lagt store føringer for NSF som organisasjon. Siden jeg var ansatt i NSF når delegatene
skulle velges, kunne jeg ikke reise på landsmøtet i år. Innimellom drøftingsmøter med tillitsvalgte om turnus, streamet
jeg de viktigste debattene, og jeg debatterte høylytt med på kontoret mitt. Uten å bli hørt, bortsett fra de som passerte
på gangen, som trodde jeg hadde fullt av folk på kontoret mitt.
Det var flott å få følge med, som vanlig medlem. Men jeg kjente at engasjementet mitt bør få en kanal. Når vervet som
faggruppeleder for landsgruppen av sykepleieledere ble ledig, grep jeg sjansen. Gjennom faggruppen, som har som
mål å arrangere gode møtepunkter for NSF sine ledere, har jeg funnet et nytt fellesskap. Blant mine nye kolleger i
lederteamet, har jeg også funnet et fellesskap. Og som leder, ser jeg at jeg har unike muligheter til å bygge gode
helsetjenester, men de aller beste byggesteinene – kloke, innovative, fantastiske sykepleiere på min avdeling. Faglig er det mitt bidrag nå, og det er det som motiverer meg til å fortsette når kommunene skal spare 123 millioner på
helsebudsjettet i denne perioden.
Jeg ble fortalt at når jeg går fra å være i fagrørsla, til å være på arbeidsgiversida, så kommer jeg til å møte meg selv i
døra. Men heldigvis møtte jeg flotte tillitsvalgte i stedet. Og jeg vet grenseoppgangene i styringsretten. NSF gir meg
styrke til å stå rakrygget som leder. Og NSF-bakgrunnen min gir meg en unik mulighet til å faktisk løse utfordringer
som vi i kommunehelsetjenesten står i hver dag.
Så hvorfor vil jeg inn i fylkesstyret? Et Sterkt NSF, er helt nødvendig å ha i ryggen som leder. Et sterkt NSF, er helt
nødvendig for at vi ikke skal havne bakpå i debatten og kampen om ressursene. Som styremedlem vil jeg likevel ikke
førsst og fremst være sykepleierleder. Men jeg vil være sykepleier Silje.
Jeg tror på ta i bruk nettverkene i fylket vårt i mye større grad. Jeg ønsker meg et fylkesstyre som ser klokheten i å
lytte til sine medlemmer, og som aktivt oppsøker medlemmer, faggrupper – som aktivt er på reisefot og som spør om
hvor skoen trykker, som kontrer media og som fronter NSF sine saker i større grad.
Som fylkestyremedlem i nye vestland, tar jeg med meg rollen min som tillitsvalgt gjennom mange år – for som
fylkesstyremedlem i nye NSF Vestland, så får man en het unik sjanse til å sette fokus på det som er viktig for NSF –
på vegne av 15 000 medlemmer! Tenk å ha tilliten til 15 000 medlemmer i ryggen når man ytrer seg. Det må vi bruk til
vår fordel, og når Vestland fylke er i støpeskjeen, må NSF være med. Og måten å få det til på, er gjennom åpne
prosesser, der vi sikrer oss at vi har det mandatet vi trenger.
Så brenner jeg for faggruppene. Jeg har hatt gleden av å jobbe på fylkeskontoret, og få bidra til å stable noen av de
på bena lokalt. Jeg er medlem i 4 faggrupper. Og jeg tror faggruppene er viktig for at skal klare å løfte blikket – og ta i
bruk kraften som sykepleie kan være. Skal vi få faget i front, er faggruppene en nøkkel, selv om LM i 2011 ga noen
andre føringer.
NSF Vestland sitt fylkesstyre skal være premissleverandør for helsetjenesten i fylket. Vi skal være «på» de politiske
sakene, på en helt annen måte enn det har vært løst på de siste 9 årene – Vi er i nybrottstid – og det er en viss sjanse
for at vi taper kampen om ressurser til distriktene – jeg ønsker meg et fylkesstyre hvor medlemmene ser hele fylket –
fra Ullensvang til Alver, til Sunnfjord og Kinn. Fra Odda til Lærdal til Voss til Haukeland sjukehus. Sammen. Omforent.
Men med styrke til å være uenig innad – uten at det stopper den drivkraften NSF kan være.
Jeg brenner for å gjennomføre det som landsmøtet har vedtatt. Selv om jeg ikke alltid er enig i vedtaket. For å få det til
– tror jeg det er på tide med endring. Og jeg håper jeg kan få tillit til å se den endringen i havn. Virkemidlene er
selvsagt å være tydelig, modig og stolt. Og da er det viktig med et fylkesstyre som er i dialog med medlemmene,
gjennom alle kanaler – ikke bare tillitsvalgte – men også faggrupene, og vanlige menige medlemmer.
For å oppsummere: Jeg brenner for at vi sykepleiere skal få gode nok vilkår, slik at sykepleiens bidrag til samfunnet
og til pasienten blir utnyttet til det fulleste. Det er mange små ting som skal på plass for å få til dette med faget i front.
Et sterkt og godt team i nye NSF Vestland er helt avgjørende. I så måte.

 

 

 

 

 

 

 

En kommentar om “Tydelige, modige, stolte vestlendingar!

  1. Det er flott at NSF skal satse på fag, tanken er vel faggruppene. Og det er veldig bra. 33(?) faggrupper å velge mellom. Likevel er det ofte jeg hører: «Faggrupper????? Hva snakker du om.» Her har NSF en jobb å gjøre. Hvert eneste medlem må nøye informeres om at de finnes!

    MEN! NSF må ikke glemme at den er en fagforening. Et eksempel: i 2016 hørte jeg på radio at NSF hadde gjort en undersøkelse om mobbing av sine medlemmer, hvorpå mange hadde svart at de var mobbet i sine arbeidsmiljøer. Hva skjedde så? Overhode intet! NSF har intet program for å følge opp de av sine medlemmer som er utsatt for dette. Helt, helt utrolig! Flere medlemmer har lenge før denne undersøkelsen stått frem som mobbeofre. NSF har fått mye kritikk for dette. Svakt forbund som ikke har gjort noe med dette!

    Jeg har inntrykk av at arbeidsgivere ler av NSF sin svake innsats for det enkelte medlem som utsettes for mobbing. Det blir latterlig å gå med plakater på 1.mai med parolen «et brutalt arbeidsliv» når NSF gjør lite med dette!

    Det er ikke vanskelig å gjøre tiltak mot mobbing.Stikkord: Mobbing må stoppes strax! TV må støtte den utsatte som snarest må veiledes om å kontakte helseavdelingen og få dokumentert saken. TV skal være med til helseavdelingen. En arbeidsgiver som får dokumentert mobbing, pleier enten å gjøre tiltak direkte eller ha mobbing som sak i bakhodet til neste sak dukker opp. I dårlige arbeidsmiljøer dukker det i de aller fleste saker opp lignende saker.

    I IA-bedrifter skal den som er syke eller har vært følges opp! Det svikter ofte når ledelsen er dårlig eller er den som mobber. Brudd på IA-avtalen er en sak for TV!

    Det er helt vanlig at den mobbede er forvirret. Derfor trengs veiledning og støtte. I verste fall skal Arbeidstilsynet kontaktes. Før det skal arbeidsgiver informers og arbeidsmiljøet være med i prosessen.

    Lykke til med valget, Silje!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s