Kunsten å legge seg flat

Burde mediehåndtering være en del av sykepleiernes arbeidshverdag? Kanskje ikke, men omdømmehåndtering og kommunikasjon går hand i hand. Og kommunikasjon er ryggraden i vårt yrke, i tillegg til praktiske ferdigheter.

God kommunikasjon skaper tillit – og tillit gir oss innblikk i hvordan vi best kan hjelpe våre pasienter.

Det kan være utfordrende å kommunisere med mennesker i krise. Og vi møter ofte mennesker i krise i vårt yrke. Sårbare pasienter. Og veien til media har blitt kortere enn for 10 år siden.

Olaug Nilsen sier det så fint i dagens BT:

Nokre kan fotografere seg sjølv i sjukesenga på Haukeland med forstua tå, og få tusenvis av likes, hjarte og god betring-ønskjer, mens andre fortel om psykisk sjukdom til sitrande tausheit.

Ikke alltid så enkelt dette…

Philip Darbyshire, «social media nurse of 2012», professor i sykepleie i Australia, skriver om pr-håndtering på bloggen sin, og hva sykepleiere og helseinstitusjoner kan lære av en sak som United Airlines-saken:

The Lessons for Nursing and Healthcare Could Not be More Clear.

You do NOT control your own narrative, no matter how badly you want to and no matter how many spin doctors you employ.

When you are nursing, you are nursing in public, not in private.

Etter hvert som årene har gått, har den enorme respekten for hvitkledde blitt visket ut. Våre besteforeldre, kanskje våre foreldre også, har et helt annet forhold til autoriteter enn oss. Helsepersonell står hver dag i situasjoner der de kan havne i medias søkelys.

Så hvordan håndterer vi dette? I følge Philip Darbyshire, har ikke helsevesenet en lys fortid når det gjelder å si eller gjøre det rette, når noe har gått alvorlig galt. Hvis ledergruppen eller sykepleierlederne jevnlig diskuterer «reputation management» (kanskje best oversatt til omdømmehåndtering?) , er vi på et mørkt, mørkt, sted. Ansvaret på sykepleieres skuldre er enormt, når vi er den yrkesgruppen i verden som befolkningen kanskje har mest tillit til. Lets keep earning it, sier Darbyshire.

La oss i alle fall tenke over det, sier jeg, når vi går på jobb i morgen tidlig. En dårlig opplevelse, kan vi snu til noe som ikke skaper så store sår, når vi håndterer det riktig. Det har vi sett i dag, når Giskegate når nye høyder i avisene.

På Haukeland Universitetssykehus har de jobbet lenge med kommunikasjon. Der har de som seg hør og bør i et stort helseforetak, en kommunikasjonsdirektør. Pasientombudet i Hordaland ga direktøren og hans kommunikasjonsavdeling det glatte lag i BT før jul.:

Det er forunderlig å lese svaret kommunikasjonsavdelingen i Helse Bergen gir i Bergens Tidende som svar på Else Øyens innlegg. Det sier bare at der er to ulike oppfatninger av hva som har skjedd i denne konsultasjonen. Som pasientombud opplever jeg at svaret sykehuset gir, arrogant avviser pasientens fremstilling av møtet mellom pasient og behandler.

I saken om Else Øyen, beklaget Haukeland at hun opplevde det hun gjorde. Selv mente de nok ikke at de hadde gjort noe galt. Slik kunne det i alle fall tolkes. Det samme prøvde Trond Giske seg på før jul. Og vi ser jo i dag hvor bra akkurat det gikk.

Moralen i dette er; Har du kommet dithen at du bør komme med en unnskyldning? Da bør du mene det også. Sykepleiere har lært om dette i årtier. Det er når omsorgen er ektefølt at den virker. At kommunikasjonen er profesjonell, hindrer ikke at vi oppriktig ønsker pasientens beste. Noen ganger er det riktignok mer utfordrende enn vi liker. Det er kanskje det som er sykepleiens kunst, når vi håndterer utfordringene som kan oppstå i alle møtene mellom pasienter og sykepleiere daglig.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s