Sykepleiere på dugnad

I bergensavisen 19. april fant de spalteplass til meg. Overskriften ble «sykepleiere på dugnad». Her er teksten, siden innlegget ikke foreligger i nettutgaven.

Anne-Karin Bratten satte sinnene i kok hos mange sykepleiere, med sine uttalelser i dagsrevyen 6. april. Selv sier hun i etterkant at hun ikke forstår hvorfor vi ble så provoserte.

Bratten uttrykker seg både klossete og upresist når hun forteller oss at det arbeidet vi gjør til daglig er en dugnadsinnsats. En dugnad som sykepleierne trenger minimum tre år på høyskole og en offentlig autorisasjon for å være med på. En dugnad er for meg noe man gjør på fritiden, i velforeninga, i idrettslaget eller i korpset. Dugnad er noe jeg assosierer med arbeid som utføres gratis. Det ansvaret vi sykepleiere har for pasientene som ofte får høgspesialisert behandling på sykehus, det kan ikke kalles dugnad. På den annen side, når sykefraværet stiger i takt med antall korridorpasienter, så kan det ofte føles som en dugnadsinnsats må til når ekstravaktene må fordeles.

For de av oss som jobber ufrivillig deltid, så er det slitsomt å alltid måtte skyve tilside fritiden sin til fordel for ekstravakter. Vakter man er tvunget til å takke ja til, for å få økonomien til å gå rundt. Ekstravakter som ofte blir på såkalt ubekvem arbeidstid.  Anledningen til å planlegge fritiden sin faller bort. Anledningen til å bruke fritiden sin slik at man er best rustet til å klare belastningen som turnusarbeid fører med seg, forsvinner.

Rekrutteringen burde i aller høyeste grad burde være på vei oppover, og Spekter peker på viktige problemstillinger når det gjelder helsevesenets utfordringer. Men Brattens uttalelser hjelper ikke rekrutteringen til verken sykepleieryrket eller andre helseprofesjoner som jobber i turnus.

Det er derimot uklokt å møte en så stor gruppe med så lite respekt som du gjør, Bratten.  Du sier at du ikke forstår hvorfor vi blir så provosert av det du sier, og det forteller meg alt. Bratten sier at 85% av de som jobber deltid, gjør det frivillig. Hva er årsaken til det? Kan det være at hverdagen med turnusbelastning blir for tøff? Kan det være at disse sykepleierne velger å gjøre en forsvarlig jobb den tiden de klarer å være på jobb, i stedet for å bli sykemeldt etter stort arbeidspress i hel stilling? Kan det være at mange ikke har anledning til å være på jobb den tiden av døgnet barnehagene er stengte? Mental helse sin arbeidslivstelefon har innringere som forteller at opp til 60 % av inntekten deres består av ekstravakter. Sender dette signaler til dagens ungdom om at det er klokt å satse på en treårig høyskoleutdanning som sykepleier?

Det er unyansert å si at krisen som eldrebølgen forventer å skape, enkelt kan løses med at hver sykepleier jobber to til tre helger ekstra i året. De aller fleste sykepleierne synes at turnusarbeid er en løsning de trives med. Vi velger det faktisk selv. Og vi vet meget godt at pasienten trenger vår beste omsorg og pleie også etter klokken 16 om ettermiddagen. Men vi vet også at turnusarbeid innebærer en helserisiko. Og vi vet at dagens sykepleiere i økende grad takker nei til deltidsstillinger og til korte vikariater. Vi trenger sikkerhet, og vi trenger forutsigbarhet. Og ikke minst; pasienter og pårørende trenger sikkerhet og forutsigbarhet.

Er Bratten klar over at på de aller fleste institusjoner, så er vi dårligere bemannet når fredag ettermiddag kommer? Dessverre blir pasientene syke likevel, og trenger ikke mindre hjelp. Sykdom skiller ikke mellom hverdag og helg. Men det gjør vi i vaktboka. Dette gjør at noen arbeidshelger består av tøffe vakter. Kanskje rekker vi ikke nødvendig toalettbesøk eller matpause.

På Bergan sykehjem i Kristiansund, har de gjort et grep som jeg tror er mye viktigere enn å øke andelen ubekvem arbeidstid for en hel yrkesgruppe. De fikk prosjektmidler, og økte grunnbemanningen med 3.2 årsverk. De opplevde at de sparte over en million ved at det ble mindre sykefravær, vikarbruk og overtidsjobbing. Men gevinsten var ikke bare økonomisk. Også arbeidsmiljøet og den sykepleiefaglige kvaliteten er blitt bedre. Rekrutteringen ble lettere ved, og i tillegg har prosjektet hatt en bonusside for dem med uønsket deltid: De med små stillingsbrøker har fått økt stillingene sine til rundt 60 prosent.

Det er altså mange aspekter ved arbeidstidsordningene man kan se på for å få til bedre løsninger, som er tilpasset dagens arbeidsliv bedre. Men som sykepleierforbundets leder Lisbeth Normann påpeker: det er stor forskjell på å ha sedvane på å jobbe hver tredje helg, og ha avtaler for å sikre faglig forsvarlig bemanning under ferieavviklingen, enn å legge inn mer helgearbeid fast i turnusene våre. Det handler om valgfrihet, og livskvalitet.

Jeg brenner for jobben min. Men jeg ønsker også å ha fritiden min på tidspunkt hvor familien min har fri samtidig som meg. Med arbeid hver tredje helg, går ikke kabalen alltid opp. Og det vil den gjøre i enda mindre grad arbeid oftere enn hver tredje helg. Dette er et viktig moment, som gjør at jeg yter mitt beste når jeg er på jobb.

Norsk overlegeforening oppfordrer Bratten til å se på mpten hun kommuniserer på. Generalsekretæren i norsk juristforbund karakteriserer Brattens utspill som både unødvendig og uklokt. Han sier videre at han forventer mer kunnskap om basale mekanismer innenfor motivasjon og ledelse, og ikke minst forhandlingsteknikk. NSF signaliserte tidlig at de ønsket et møte med spekters ledelse for å opprettholde et helt nødvendig forhandlingsklima, nå som partene til våren skal sitte sammen rundt forhandlingsbordet. På sykepleiernes oppfordring har partene møttes, og blitt enig om at de ønsker videre dialog.

350 tekstmeldinger av ulik karakter har blitt sendt til Anne-Karin Brattens telefon. Ikke alle er like hyggelig. Jeg tar avstand fra en slik måte å kommunisere på, og er glad for at 3000 underskrifter er hittil samlet inn via en kampanje på www.underskrift.no. Jeg håper at enda flere kan støtte oss på at vi ikke ønsker slike holdninger som Bratten viser, inn i arbeidslivet. Inkluderende arbeidsliv er viktige ord. Og det er viktig både for pasienter og pårørende og sykepleiere, at det ikke bare er ord, men blir at det blir satt ut i handling også.

Vi sykepleiere må opp-prioritere verdien av arbeid, sier Bratten. Jeg spiller ballen tilbake, og sier at Bratten må opp-prioritere verdien av sykepleierne, og det vi faktisk betyr for våre pasienter. Og kanskje må hun oppgradere sin kunnskap om hvordan faktisk er å gå i turnus, og hva vår arbeidsdag består av. Vi ønsker så gjerne å gjøre en god jobb. Vi ønsker oss arbeidstidsordninger som lar oss få muligheten til det, og vi ønsker å bli møtt med respekt for den innsatsen vi gjør!

Med vennlig hilsen Silje Marita Strand. Sykepleier ved Haukeland Universitetssykehus.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s