Dagens frustrasjon….

Det florerer av kopierte statusoppdateringer på facebook. som oftest handler de om hyggelige ting – som at det er en eller annen sin uke – og at man i ferdigformulerte vendinger, kan si noe om hvor glad man er i sin søster, bror, mor, far, eller nå hvem det måtte være. Ingenting galt med det, bortsett fra at jeg synes enkelte kunne prøve å formulere noe selv, noen ganger. Og kanskje gjerne uoppfordret?

Vår sosiale samvittighet blir liksom litt døyvet – vi tenner lys via statusoppdateringene – oftest for kreftpasientene. Det er alltid en god sak, og siden jeg jobber som sykepleier, har jeg ingen problemer med å se at kreftpasienter burde få tent et lys for seg. Disse lystenningsaksjonene inneholder sjeldent oppfordringer om å tenne lys for de eldste og sykeste i befolkningen, altså de som er avhengig av god eldreomsorg.

Jeg kjenner mange som får et tilbud innen eldreomsorgen. Jeg jobber jo på et sykehjem. Jeg har daglig kontakt med de eldste, de sykeste, de demente. De som er helt prisgitt vår hjelp, og som ikke uten min hjelp klarer å stå opp. Som ikke uten min hjelp klarer å spise. Som ikke uten min hjelp får behandling for infeksjoner. Som ikke uten min hjelp får hjelp til la vær å ta medisiner når de er trøtt av det. Som får lov å få den siste lungebetennelsen – og faktisk få dø av det. Hvis det er det de ønsker – hvis vi ser at det er det som er det beste for de, og at behandling ikke alltid er det beste – men at god pleie og omsorg, er det de skal få sitte igjen med de siste dagene og timene.Verdighet ved livets utgang.

Jeg tør påstå, at jeg, og mine kolleger, gjør en god jobb. Vi strekker oss langt for å opprettholde selvstendige valg, innenfor de rammene vi har. Vi gjør vårt beste for å gi pasientene et godt liv! Og vi føler mange ganger at vi skulle gjort så mye mer – vi har dårlig samvittighet så mange ganger. Men når jeg tenker tilbake på arbeidsdagen min, når jeg går hjem – så har jeg alltid en pasient i tankene. En jeg betydde noe for – en som jeg gjorde forskjellen for den dagen. Og sånn håper jeg det er med mine kolleger også – ikke bare på min arbeidsplass, men sykepleiere og hjelpepleiere i hele det langstrakte landet vårt.

Jeg har sett hvor tilfeldig helsetilbudet kan være i feks afrikanske land. Jeg har sett hvordan gatebarn blir overlatt til seg selv på gata – hvordan små, helt uskyldige barn blir smittet av hiv/aids – og jeg har sett hvilket håp de samme barna hadde, om å leve et godt liv, fram til døden. Jeg har opplevd å komme hjem til Norge etter utenlandsopphold, og oppleve hvor meningsløst det kan være å høre på at vi klager over det vi ikke har. Men så er vi ikke klar over hvor priviligerte vi er i dette landet. Hvilken stor rikdom vi har.

Eldreomsorgen er ikke perfekt. Den strekker ikke alltid helt til. Men den er ikke så dårlig som disse statusoppdateringene vil ha det til heller.

Statusoppdateringer som gjør meg ganske irritert, og frustrert! Det har gått sport i sett vanskelige grupper opp mot hverandre. Denne uken, etter at en vellykket tv-aksjon er avviklet. Etter at vi har hatt fokus på giverglede, og livskvalitet for de som er på flukt, så kommer denne;

Med
tanke på helgens innsamling : Er du klar over at i Norge har vi barn
som går til sengs uten å spise ! Eldre går uten medisin, sykehjemsplass
og behandling. Psykisk syke uten behandling, vi har over ett års
ventetid på behandlingsplass for narkomane, men vi donerer millioner av
…kroner til andre land i stedet for å hjelpe våre egne først ! 99% av
dere vil ikke ha mot til å kopiere denne teksten ! TØR DU ?

Og med fare for å miste et par facebookvenner; Dette er skuffende! Dette er kunnskapsløst! Dere burde vite bedre! Alle har det ikke bra i kongeriket Norge. Men de som ikke har det bra i Norges land, får det IKKE bedre av at vi setter de svake opp mot hverandre.De får det ikke bedre av at vi uttrykker vår mening i en statusoppdatering som denne.

Tør du? Spørres det på slutten. Ja, hadde jeg kunne begrunne påstanden, så er det mye jeg tør å si i det åpne rom – og nå er jeg så modig at jeg tør si at dette synes jeg er trist! Vi er oss selv nærmest. Jeg har lyst å spørre de som har turt å ha dette på statusoppdateringen sin et spørsmål: Hva gjør du egentlig for å lage en bedre hverdag for de eldre, de som trenger psykisk helsevern, de barna i Norge som går sultne til sengs?

Veien til helvete er brolagt av gode hensikter: En status på facebook, hjelper ikke de svakeste. Det er DIN måte å dempe den dårlige samvittigheten på. Men det hjelper ingen. Jeg anbefaler sterkt å prøve å gjøre noe for de som ikke har det aller best. Jeg ga med glede under tv-aksjonen – og når det blir jul, og overfloden tar overhånd – skal jeg med glede gi julegavebudsjettet til noen som trenger det. Og så er jeg så heldig at jeg skal tilbringe tid sammen med mine nærmeste. Vi bor i samme land – og er ikke ufrivillig adskilt eller jaget på flukt.

Takk…

3 kommentarer om “Dagens frustrasjon….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s